Nok en treningsuke er over - høsten er topp!

Nok en treningsuke er over - og høsten blir ikke så mye bedre enn den var denne uken. Jeg må innrømme at jeg virkelig koser meg for tiden, selv om jeg er litt småforkjøla funker kroppen virkelig bra. Jeg gleder meg over hver eneste sykkeltur, skadeperioden har gjort meg utrolig mye mer bevist over hvor utrolig viktig det er for meg å være i bevvegelse, og hvor utrolig morro jeg syns det er å sykle.

Denne uken har jeg hatt to løpeturer og fire sykkelturer, totalt nesten 14 timer, noe jeg må si meg godt fornøyd med. Jeg følte meg ganske dårlig i begynnelsen av uka derfor ble det kun to harde økter, intervaller på sykkelen på torsdag og løpet Oslos Bratteste på lørdag.

Sykkelintervallene var en stor opptur, jeg åpnet med et mildrag i kontrollert sone 3 på 14:52, noe som rett og slett er kjempebra, og følgte opp med nok en rekord opp Grefsenkollen. Tida (fra min personlige startstrek) ble 10:22, og dermed er altså målsettingen om å komme under 10:30 nådd. Det var faktisk noen sekunder å gå på også, for det første klarte jeg å miste kjedet rett etter startspurten, det kom på med en gang men et sekund eller to gikk nok tapt. Sluttspurten ble også bom, jeg gearet ned et gear for mye og stivnet istedenfor å akselerere opp den siste knekkern. Sikkert ikke mer enn et par sekunder det heller - men alle monner drar.

Det skal sies at det var omtrent optimale forhold, svært lite vind, og den lille vinden som var ble medvind mesteparten av veien. Temperaturmessig var det også nesten sommer igjen, så jeg hadde ikke altfor mange kg med klær på kroppen heller. Jeg har allikvel lyst til å sette meg et nytt mål, det hadde vært morro å komme under 10 min - vi får se. Det vil jo også være litt avhengig av hvordan høstværet blir framover.

Oslos bratteste ble ikke like mye opptur, da jeg løp litt fortere i fjor enn jeg klarte i år. Nå burde jeg nok egetnlig være svært fornøyd med det, jeg har tross alt ikke særlig mer enn 12 - 15 løpeturer siden mars og av disse er det vel fire - fem som er intervaller. De siste to månedene har det ikke blitt mer 5 løpeturer totalt, og ingen ordentlige harde.

I fjor var jeg mye bedre forberedt, jeg fikk løpt litt gjennom hele sommeren og jeg løp noen intevaller på høsten som forberedelser.

Tida ble 20:11, mot 19:48 i fjor, og alt i alt er nok ca25 sek dårligere tid i år egentlig veldig bra, relativt sett ihvertfall.

Jeg gikk nok også ut litt for hardt i år, optimistisk som vanlig hadde jeg meldt meg på i gruppa med målsetting om å komme under 18 min, og jeg hang på bakre tredjedelen litt for lenge. Det gikk lett en stund, men så ble det tyngre og tyngre, den siste bakken etter Red Bull seilet (for de som ikke var med, da var det ca 200 m igjen) var det helt tomt. Jeg prøvde å spurte men det gikk ikke, beina ville ikke mer. Jeg samlet det siste jeg hadde av krefter og vraltet over mål, det eneste jeg tenkte på var at jeg ikke måtte velte over målstreken bare med overkroppen og bli liggende, iogmed at chippen var festa på ankelen.

Det er rart hvilke tanker som løper gjennom hodet når man er på stålet-av en eller annen grunn hadde dette blitt ett mantra for meg de siste 5 minuttene. Husk at chippen er festet på ankelen, husk at chippen er festet på ankelen OSV. Antageligvis var det fullt sammenbrudd grunnet oksygenmangel.

Forøvrig er dette et arrangement jeg anbefaler alle å delta på. Veldig godt gjennomført, ekstremt hyggelig stemning, masse freebies både før og etter målgang, med utdeling av lue til alle deltagere, Red Bull og vannflasker til alle som ønsket.

Det er også noe absolutt alle kan være med på, det blir ikke vondere enn du gjør det til selv, og det er fullt mulig å bare få en fin tur, noe mange gjør.

Arrangørene er hyggelige og proffe og de fortjener at dette blir en enda større suksess en det allerede er.