Mer trening - endelig syklist igjen

Regn, regn, regn - gjør'e noe det á?

Når jeg nå endelig kan trene ordentlig igjen har jeg ikke tenkt å la litt regn stoppe meg. Egentlig er jeg nok litt godværssyklist selv om det selvfølgelig har blitt noen treningstimer i regn etterhvert. I går var andre dag på rad i pissregn, og idag var tredje dag på rad. faktisk har jeg blitt kliss våtpå de siste 5 sykkelturene mine.

I går var jeg ute på "langtur". Første tur på noe særlig over 2timer siden Andalucia Bike Race i mars ble klokket inn på tre timer i mer eller mindre kontinuerlig regn, underveis rakk jeg å tenke at det egentlig ikke gjorde noe, snarere tvert imot. Det gir en god følelse av å være seriøs og litt "hard man" når regnet høljer ned og man tråkker i vei. Flere ganger funderte jeg over hvorfor jeg bekymrer meg så mye over regn året igjennom, så lenge man bare skal trene og det ikke er kaldt er det jo ikke spesielt ubehagelig. OK man blir litt våt, men det finnes verre ting. Dessuten sitter jeg endelig godt på sykkelen igjen, alle sittestillinger kunne brukes og jeg følte meg avslappet, trygg og i kontroll. Alt bare velstand med andre ord.

Gitt gårsdagens opplevelse bekymret det meg derfor minimalt at en ny dag opprant med regnet silende ned. Jeg kom meg ut så snart frokosten var sunket og siktet meg inn mot Maridalen for å kjøre 5 km drag inn til Skar.

Jeg tok det litt med ro på første draget, kanskje litt for rolig for det tok 8:25 å nå lyktestolpen midt på parkeringsplassen. Ikke spesielt fort med andre ord, og litt overraskende at det gikk så sakte da jeg trodde at jeg hadde litt medvind. På vei tilbake var planen å kjøre på litt mer, men fortsatt kontrollert. Ned mot brua føltes det som jeg hadde motvind og jeg forberedte meg mentalt på nok en dårlig tid. Dermed ble tempoet ubevist økt litt og etter et par minutter begynte jeg å kjenne at jeg syklet litt hardere enn planlagt. Motvinden må uansett ha vært innbilning for ved passering 5 km hadde jeg unnagjort tilbakefarten på 7:20, riktignok med litt høyere intensitet enn planlagt men fortsatt godt innenfor sone 3.

Det tredje draget bestemte jeg meg for å kjøre i bukken og gi på litt ekstra. Av en eller annen grunn ble dette et skikkelig dårlig drag - eller ihvertfall var tiden dårligere enn jeg hadde trodd - 8 min blank sto det på klokka - akkurat da savnet jeg wattmåleren. Jeg benyttet pausen til å vurdere hvorfor det gikk så dårlig og konstaterte at hele draget ble veldig masete, jeg jaget hele veien. Fokuset var på fart og ikke flyt, på å bruke krefter og ikke rytme, erfaringsmessig går det da ganske sakte.

Siste draget forsøkte jeg å bøte på dette, prøvde hele veien å fokusere på jevn rytme, holde frekvensen oppe, gi på over bakketoppene og ikke mase. Da føltes det med en gang mye bedre og siste draget gikk på 7:00, dog nok med litt for høy intensitet. På vei hjemover traff jeg noen kompiser som skulle opp til Midtsuten og jeg bestemte meg for å bli med de og legge inn ett ekstra drag fra Gressbanen til brua, iogmed at jeg kjente meg ganske bra og 30 min i sone 3 er jo ikke akkurat noen voldsom økt. Dette draget gikk tungt, eller det kjentes tungt, jeg fortsatte å fokusere på flyt og rytme men følte ikke at jeg fikk betalt i form av hastighet. På toppen hadde det allikevel gått ganske så fort, jeg brukte kun 9:10. Og da var jeg godt nede i sone 3. Det skulle tilsvare ca 17 min til Tryvann og da begynner det å nærme seg noe brukbart.

At formen er brukbar bekreftes også av intevalløkta jeg hadde tidligere i uka. Da var det Grefsenkollen som skulle beseires og det ble gjort på ukjent tid fordi klokka stoppet og 11:14, riktignok tett på all out men dog.

Jeg fortsetter å trene planløst, men prøver å få inn to - tre intervalløkter i uka, fortrinnsvis med intervaller fra 7 - 15 min. Vi få