Det har ikke blitt rare skrivinga på ganske så lang tid. Bloggoppdatering er en overskuddsaktivitet for meg, og overskudd har det vært lite av denne sommeren.
Som jeg har nevnt tidligere gikk jeg i asfalten i slutten av mars, knuste leddskålen i skulderen og måtte inn for å bli skrudd sammen igjen (bokstavelig talt).
Etter operasjonen (som gikk bra) gikk jeg med armen i fatle 24 timer i døgnet i 6 uker. Dermed ble det ikke rare søvnen i denne perioden, og heller ikke rare treninga, selv om jeg fikk inn noen korte, men forohlsvis intensive rulleøkter etter noen uker.
Når jeg skulle kaste fatlet innbilte jeg meg at dette også betød at jeg kunne begynne å sykle på landeveien igjen, det var dessverre en stor misforståelse.
Isteden var dommen nye 6 uker av sykkelen, heldigvis kunne jeg løpe og fortsatt sitte en del på rulle.
Dermed begynte jeg å løpe en del intervaller. Planen var å satse på halvmaraton til høsten og la det bli konkurranseseongen 2011. 3 måneder uten å sykle anså jeg for såpass dårlig forbredelse at jeg rett og slett ikke hadde noe særlig lyst til å konkurrere på sykkelen.
Dessverre begynte ting nå å gå rimelig til helvete. Jeg hadde stort sett vært forskånet med smerter så lenge jeg gikk med armen i fatlet men når jeg nå begynte å bruke armen i daliglivet igjen endte jeg relativt raskt opp med overbelastning i hals, nakke og kappemuskulatur.
Dette var rett og slett intenst smertefullt, og jeg var ikke istand til å gjøre noe særlig annet enn å møte opp på jobben og eller sittess stille.
Mye av grunnen til dette skyldtes en utrolig inkompetent fysioterapeut (PM hvis dere trenger å vite hvor dere ikke skal gå) som ikke oppdaget at operasjonen hadde ført til at nervebanene til skuldermusklene var skadet. Dermed brukte jeg feil muskler hver gang jeg beveget armen og endte opp med overbelastningen. Fortsatt er hals/nakkemuskulatur på venstresiden mye større enn på høyreside.
På toppen av det hele fikk jeg også en regnbuehinnebetennelse, noe som medørte forbud mot trening utover rolig restitusjon i 5 uker. Dermed var det slutt også på løpsintervallene.
Etter mye om og men er jeg nå endelig tilbake på sykkelen. Nervene i skulderen er fortsatt ikke 100% restituert, så jeg har måttet begrense meg til korte turer på 1 - 1t30min. Den siste uken har jeg dog kunnet økt dette til +-2 timer og i går satt jeg for første gang godt på sykkelen. Jeg har dermed tro på at jeg kan begynne å sykle normale lengder igjen. Jeg har også kunnet trene interfaller i to uker, og jeg kjenner at formen har blitt bedre bare på den korte perioden.
Løping kan jeg dessverre ikke drive med enda, pendelbevegelsen gir meg overbelastning igjen, så løpeturene må vente til nervesignalene funker enda litt bedre.
Dermed ble det ingen ritt på meg i sesongen 2011, bortsett fra Andalucia Bike Race i mars (mulig jeg stiller i et par temporitt i september), og heller ingen deltagelse i halvmaraton.
Forhåpentligvis blir det nå mye trening å skrive om framover.
Treningsopplegget blir litt etter innfallsmetoden, hvor målsetting først og fremst er å komme i gang igjen.
I 2012 skal jeg komme tilbake i bedre tempoform enn noen gang. Hva gjelder terreng, terrengmaraton og fellesstart så får vi se om skulderen holder og om hodet takler fellesstart.
tirsdag 9. august 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Håper du får en mye bedere sessong i 2012. Og at du blir helt frisk igjen. Lykke til med å tråkke videre
SvarSlett